Utsira er et levende lokalsamfunn som byr på fantastisk natur, kunnskapsrike politikere og ikke minst mye vind! Blåvinge har besøkt Utsira både høsten 2022 og vinteren 2023, og jobber videre med kommunen og lokalsamfunnet for å finne gode løsninger.
Foto: Blåvinge.
Havvindparker med vindturbiner til havs produserer ren og fornybar energi. Økt produksjon av energi fra ikke-fossile kilder er viktig for å kunne kutte utslippene av klimagasser. På denne måten er havvind med på å skape en bærekraftig utvikling ved å motvirke klimaendringene og sikre bedre tilgang til ren energi for flere. Men det må flere ting på plass for å kunne si at en vindpark til havs er bærekraftig.
Kort oppsummert kan man si at for at havvind skal være bærekraftig, må vindparker til havs være arealeffektive, ha et så lavt klimafotavtrykk som mulig, ha høy grad av gjenbruk og resirkulering av materialer, og driftes i dialog og sameksistens med fiskerinæringen, miljøet og andre brukere av havet.
Les videre for å se hvordan partnerne i Blåvinge jobber med disse områdene, og hvilken kunnskap vi vil ta med oss inn i de norske prosjektene.
De største kildene til utslipp av klimagasser fra vindparker til havs kommer fra prosessen med utvinning av råstoffer og foredling av materialer til bruk i konstruksjon.
I tillegg er drivstoffbruk i fartøy under konstruksjon av anlegg og driften også en kilde til utslipp for industrien.
Blåvinge samler tre av Skandinavias største fornybarselskaper for å utvikle havvind i Norge. Samlet har vi lang erfaring med å jobbe for å dekarbonisere produksjonsprosesser og utvikle mer bærekraftige industrielle standarder.
Ettersom stål er et kritisk viktig materiale i selve byggingen av vindparker, kan klimafotavtrykket til industrien bedres betydelig dersom man benytter stål som er fremstilt ved mindre bruk av karbon, såkalt lavkarbonstål.
Stålindustrien står for om lag 7 prosent av verdens utslipp av klimagasser. Å bruke stål som er fremstilt ved hjelp av grønt hydrogen eller på andre måter har et lavere klimafotavtrykk enn konvensjonelt stål, er et viktig tiltak for en mer bærekraftig havvindindustri.
Foto: Ørsted.
Verden står overfor en massiv utbygging av vindkraftparker til havs, og levetiden til dagens vindturbiner regnes å være rundt 25 år.
Gjenbruk og resirkulering av turbinblader i havvind er et annet viktig miljøtiltak. Dersom turbinbladene ikke kan gjenvinnes, er det viktig å unngå at de havner i avfallsdeponi.
Foto: Ørsted.
Men hva skjer når turbinene tas ned? Mellom 85 og 95 prosent av materialene i dagens turbiner kan resirkuleres, men selve turbinbladene har tradisjonelt gått til avfall fordi de er laget for å være ekstremt vanskelige å ta fra hverandre.
Å øke graden av resirkulering eller gjenbruk av turbinblader, er derfor en viktig oppgave for alle i industrien.
Blåvinge-partnerskapet har gjennomført foreløpige miljøstudier basert på eksisterende data for begge de åpnede områdene for havvind i Norge. For å styrke kunnskapsgrunnlaget støtter Blåvinge flere pågående forskningsprosjekter.
Sameksistens i havvind handler om å ta i bruk kunnskap, standarder og prosedyrer som gjør det mulig å utvikle en industri uten at vilkårene for fisk, fugl, dyreliv, og andre næringer og brukere av havet blir dårligere.
Foto: Getty Images.
Dette er et av de vanligste spørsmålene om havvind og sameksistens. Og svaret er at havvindindustrien og fiskerinæringen lever og bruker havet side om side over store deler av verden allerede i dag.
Etablering av torskerev og skjul som fisken kan bruke til å gyte, er et eksempel på tiltak for bedre biologisk mangfold og god sameksistens i forbindelse med utbygging av havvind.
Foto: Getty Images.
Blåvinge har mange års erfaring med å sameksistere med andre brukere av havet under bygging og drift av vindparker til havs.
For prosjektene i Norge vil vi se på tiltak for å øke biologisk mangfold i vindparkene, og gi en positiv effekt på fiskebestanden. Et eksempel på slike tiltak kan være å etablere områder med torskerev og skjul som fisken kan bruke til å gyte.
